Utforsker-flåten med lesekroker på Tønsberg og Nøtterøy bibliotek

Utforsker-flåten på barnebiblioteket er laget av Anne Trægde med hjelp fra gode venner.
Dette er en oversikt over noen av dyra du finner inne i lesekrokene:
Sjødyr (snegler, skjell, sjøstjerner) innimellom bøkene,
fjær og annet også innimellom bøkene, og
Småkryp - edderkopper og biller du finner inne i de to kassene. Her står de i den rekkefølgen de er i kassa. De er plassert omtrent slik at de som er i slekt står sammen, og de som oppsto først på jorda står øverst.
Her finner du mer info om hver av dem, og lenker til videre lesing. Første kasse har dyra fra bokskorpionen, gresshoppene, billene og fluene, og
kasse nummer to har sommerfugler og slutter med veps og humler.

Klikk på bildene, så får du fram et større og større bilde etterhvert. (Denne nettsida er ikke helt ferdig enda, men du vil se forandringer på den nesten hver dag).
Vil du spørre om noe, melde om feil eller fortelle noe annet, kan du sende e-post til Magnes e-post eller ringe meg på 988 42 962.

Småkryp

BildeNavn og mer opplysning
Først kommer noen dyr som er funnet inne i hus, fordi de trives der:
bokskorpion

bokskorpion (Chelifer cancroides)

. Dette er ikke en ekte skorpion, men er i slekt med skorpioner. De er rovdyr som liker seg blant bøker hvor de spiser bittesmå dyr som lever av lim og små matsmuler som kanskje ligger i bøkene. Spretthaler er noen av dyra de spiser. Bokskorpioner har litt gift i klørne og finnes nok her i biblioteket nå, og i bokhylla di hjemme. Men de er jo bittesmå og ikke farlige for oss. De passer på en måte på bøkene, siden de spiser de som spiser bøker.
Stedet hvor akkurat denne bokskorpionen ble funnet i Mågerølia på Tjøme 26. juni 2001.
Artsdatabanken viser alle steder den er sett i Norge, og andre opplysninger.
Wikipedia har en artikkel om bokskorpion.
Biblioteket har bøker om edderkoppdyr som bokskorpioner hører til.
nattvever hann overside død nattvever hann fra siden nattvever hann forfra død nattvever hann overside levende nattvever hann forfra levende nattvever hann underside levende

nattvever (Nuctenea umbratica)

, en voksen hann. Her er bilder både fra da han var levende og nå når han er død og tørket. Disse edderkoppene heter nattvever fordi de lager et nytt nett hver eneste natt. Om kvelden spiser de først opp det gamle nettet, det smaker kanskje som å spise hyssing for oss? De trenger å spise det gamle nettet for å få i seg de stoffene som det nye nettet skal lages av. Så lager de det nye nettet. Først kantene, så alle trådene fra kant til kant gjennom midten, så en spiral litt slurvete innenfra og ut, så helt nøyaktig laget en tråd med limdråper på fra kanten og innover i spiral, mens de tar vekk det som ikke var så nøye sist. Så kan de sette seg og vente på at noen skal komme flygende og sette seg fast.
Stedet hvor akkurat denne edderkoppen ble funnet på Korten i Tønsberg 24. juli 2009.
Artsdatabanken viser alle steder den er sett i Norge, og andre opplysninger.
Wikipedia har en artikkel om nattvever.
Biblioteket har bøker om edderkopper.
hoppeedderkopp hoppeedderkopp hoppeedderkopp

hoppeedderkopp (Sitticus)

. Dette er Sitticus floricola eller Sitticus distinguendus. Hoppeedderkopper lager ikke nett for å fange maten sin. Istedet jakter de som en katt eller gaupe: De ser et bytte, kanskje en flue. Så sniker de seg sakte mot det – og når de er nær nok, gjør de et kjempehopp og lander på ryggen til flua og dreper den fort ved å bite den, kanskje i nakken. Hoppeedderkopper kan hoppe kjempelangt og klarer for det meste å lande der de sikter. De har store og veldig gode øyne, ingen andre edderkopper har så godt syn som de har. Det finnes også andre edderkopper som ikke lager nett men jakter som en ulv, som rovedderkoppene litt lenger ned her.
Stedet hvor akkurat denne hoppeedderkoppen ble funnet på Kaldnes 24. juli 2009.
Artsdatabanken viser alle steder den er sett i Norge hvis dette er Sitticus floricola, og andre opplysninger.
Wikipedia har en artikkel om Sitticus-edderkopper.
Biblioteket har bøker om edderkopper.
skrukketroll skrukketroll skrukketroll

skrukketroll (Trachelipus rathkii)

. Skrukketroll er fredelige og litt forsiktige dyr som ikke kan bite deg. De liker helst å gjemme seg der det er mørkt og ikke helt tørt, for eksempel under en stein eller en planke. De gnager på gamle blader. Når de bli født har de 12 bein, men de får snart 14 bein som de voksne. De er voksne når de er ett år og vokser alltid, så derfor kan du se noen små og noen store skrukketroll - de små er unger. Det rareste med dem er at de er krepsdyr og puster med gjeller. De er altså mer i slekt med reker og krabber enn med de andre dyrene på land.
Stedet hvor akkurat dette skrukketrollet ble funnet under en planke i Holmestrand 16. september 2009.
Artsdatabanken viser alle steder den er sett i Norge, og andre opplysninger.
Wikipedia har en artikkel om skrukketroll.
Biblioteket har bøker om småkryp.
hunn ovenfra hunn fra siden hunn forfra levende hunn

huleedderkopp (Meta menardi)

. Funnet av Gunnar E. Flåten i en kjeller. De kalles også kjelleredderkopp, siden det kan finnes mange av dem i kjellere, særlig hvis kjelleren er fuktig. Ofte ser man også eggsekkene deres som en helt rund, hvit ball som er hengt opp i taket i en tråd. De er en av våre største edderkopper og kan bite om de blir plaget eller blir redde, men det er ikke farlig for mennesker. De er trege og langsomme.
Stedet hvor akkurat denne edderkoppen ble funnet på Hesby på Sem 5. mai 1996.
Artsdatabanken viser alle steder den er sett i Norge, og andre opplysninger.
Wikipedia har en artikkel om denne edderkoppen.
Biblioteket har bøker om edderkopper.
stor husedderkopp stor husedderkopp stor husedderkopp stor husedderkopp stor husedderkopp stor husedderkopp

stor husedderkopp (Eratigena atrica)

, to hanner. De tre øverste bildene viser en hann funnet i Sundveien på Nøtterøy. De neste tre bildene er av en hann funnet på Teie på Nøtterøy av Kjell Ove Nilsen. Stor husedderkopp er virkelig stor, og spesielt er beina kjempelange. Om høsten kommer hannene ofte inn av åpne vinduer i husene våre for å lete etter hunner, og da kan man få seg en støkk hvis den kommer gående over dyna. Men den er helt ufarlig, selv om de kan bite så kommer de ikke gjennom huden vår. Jeg har et annet sted her skrevet om en edderkopp som lager nytt nett hver eneste natt. Stor husedderkopp er helt motsatt – de kan bli mange år gamle, og bruker gjerne det samme nettet i mange år også. Nettet ser ut som en trakt eller et kremmerhus inne i et hjørne eller en krok, og så ligger edderkoppen innerst i hulen sin og venter til den hører eller kjenner at noen går forbi utenfor. Da kommer den lynraskt ut og griper flua eller skrukketrollet eller den som er der. Disse edderkoppene kalles derfor traktedderkopper, og er ikke så flinke til å spinne et stort nett, men bor altså trygt inne i hulen sin og ligger på lur der. Hvis du klikker på bildene så de blir større så ser du at de har tett med hår særlig på frambeina. Med de hårene kan de kjenne bittesmå bevegelser i lufta, slik at de kan oppdage om noen beveger seg i nærheten selv om det er helt mørkt. Bare en flue rører bittelitt på seg, så merker de det.
Stedet hvor den øverste husedderkoppen ble funnet på Kaldnes 1. juli 2009.
Artsdatabanken viser alle steder den er sett i Norge, og andre opplysninger.
Wikipedia har en artikkel om denne edderkoppen.
Biblioteket har bøker om edderkopper.
stor husflue stor husflue stor husflue

stor husflue (Musca domestica)

. På fluer kan man som regel se at det er en hann fordi øynene er så store at de ligger helt inntil hverandre oppe på hodet. Husflue er en av verdens vanligste fluer, men ikke alle fluer inne i hus er husfluer. Noen har kalt husflua for verdens farligste dyr (for oss mennesker) fordi de sprer så mange bakterier vi kan bli syke av. De liker å spise nesten alt vi liker, det gjør at de ofte setter seg på maten vår for å smake på den. De smaker med føttene, men også ved å spytte på maten og suge spyttet opp igjen. Og når du får vite at husfluene hører til en gruppe fluer som heter møkkfluer, så blir det litt ekkelt at de sitter på maten vår. De liker nemlig også å spise bæsj, og har kanskje nettopp gått omkring på en kattebæsj ute i hagen. Men det er ikke så veldig farlig - vi mennesker tåler veldig mye, så vi blir sjelden syke av det. Men vift dem vekk fra maten allikevel.
Stedet hvor akkurat denne husflua ble funnet i Mågerølia på Tjøme 9. juli 2001.
Artsdatabanken viser alle steder den er sett i Norge, og andre opplysninger.
Wikipedia har en artikkel om husfluer.
Biblioteket har bøker om småkryp.
rødøyet gullflue rødøyet gullflue rødøyet gullflue

rødøyet gullflue (Lucilia sericata)

. Dette er en spyflue i slekt med møkkfluene, men vakrere enn husflua, synes jeg. Akkurat denne ble fanget da mange slike fluer ble lokket av lukten av Surstrømming, som er fisk som har ligget lenge på boks og som mange mennesker synes lukter forferdelig – iallefall forferdelig sterkt. Det kjenner fluene også, de tenker at her ligger en fisk og råtner, det vil jeg spise, og så kommer de langveis fra, fler og fler. Det er også mange av disse fluene rundt søppeldunkene om sommeren hvis det lukter sterkt fra dunkene. De kommer for å spise, og for å legge egg. Denne flua er en hunn, det kan vi se fordi øynene ikke er så store at de er tett sammen øverst på hodet, det er litt avstand mellom øynene. Det finnes en flue i denne familien som brukes på noen sykehus, fordi larvene spiser dødt kjøtt, men ikke levende kjøtt. Hvis det er et stort sår som ikke kan gro fordi noe inni såret er dødt, renser disse larvene veldig nøyaktig vekk alt det døde slik at resten bare er reine levende muskler og såret kan gro fint sammen etter at man har skylt ut fluelarvene. Vi mennesker klarer ikke å rense såret så fint fordi vi ikke ser forskjell på den levende og døde delen av såret, og vi kanskje ikke kommer til og finner alt det som skal renses vekk. Men fluelarvene er små og har en bitteliten munn, så de klarer det.
Stedet hvor akkurat denne gullflua ble funnet i Tønsberg 10. september 2009.
Wikipedia har en artikkel om spyfluer.
Biblioteket har bøker om småkryp.
kjøttflue kjøttflue kjøttflue

kjøttflue (Sarcophagidae)

. Kjøttfluene er lette å kjenne igjen fordi de er stripete på framkroppen mellom vingene, og rutete på bakkroppen. De er også en slags spyfluer. Vi kaller gjerne de fluene for spyfluer som legger egg i kjøtt eller i mat, noen av dem liker også å legge eggene sine på bæsj fordi larvene liker å spise det. Larvene kommer ut av egget med en gang etter at eggene er lagt, og begynner å krype rundt og spise av maten - de lever jo i et lite fjell av mat. Når de er ferdige å spise blir de til en puppe som ligner en liten kort, brun pølse, og etter noen dager kommer det ut en ny flue. Til sommeren kan du kanskje ha en liten eske med en kjøttbit i og se om du kan få noen til å legge egg der så du kan se alt dette. Det må ikke være salt i kjøttet, det tåler de ikke.
Stedet hvor akkurat denne kjøttflua ble funnet i Sevika, Kjøpmannskjær 20. juni 2000.
Wikipedia har en artikkel om kjøttfluer.
Biblioteket har bøker om småkryp.
stor melbille stor melbille stor melbille

stor melbille (Tenebrio molitor)

. Melbiller flyr noen ganger inn i husene våre fordi de vet at ungene deres, larvene, elsker mel. Hvetemel og havregryn og brød og corn flakes. Så da flyr de voksne inn og lukter seg fram til melposen og legger egg der. Larvene spiser mel til de er så lange som en babyfinger, så slutter de å spise og blir en puppe, og etter ei stund kommer nye biller ut. Jeg pleier å la billene og larvene få lov til å leve i en liten boks med lokk med små hull i så de ikke kan rømme, hjemme hos meg. Fordi jeg har noen ganger flaggermus hjemme hos meg, og de elsker å spise melbillelarver. Disse billene kalles skyggebiller og de klarer å leve på steder det er så tørt at ingen andre kan leve der, for eksempel i en melpose uten å drikke vann noen gang i livet. Det hadde ikke vi klart. Mange av skyggebillene er ørkendyr, men vi har altså denne som klarer å leve inne i husene våre. De fleste dør av tørst hvis de kommer inn i huset og ikke slipper ut.
Stedet hvor akkurat denne melbilla ble funnet på Kaldnes 1. juli 2009.
Artsdatabanken viser alle steder den er sett i Norge, og andre opplysninger.
Wikipedia har en artikkel om skyggebiller.
Biblioteket har bøker om småkryp.
Så resten av dyra. De som er i slekt står sammen, og de som kom først på jorda står over de som kom senere. Sånn omtrent.
stor lyngrovedderkopp stor lyngrovedderkopp stor lyngrovedderkopp stor lyngrovedderkopp stor lyngrovedderkopp stor lyngrovedderkopp

stor lyngrovedderkopp (Pisaura mirabilis)

, en hann og en hunn. Rovedderkoppene spinner ikke nett og ligger stille og venter som andre edderkopper. De går på jakt – som en ulv. De er kjemperaske og springer omkring på jakt etter småkryp. Når de tar dem igjen kaster de seg over dem og biter dem så de dør med en gang. Her er det bilder av en hunn som er litt mer brun og grå øverst, og en hann nederst som har de flotteste fargene. Men hunnen er den største og sterkeste. Når hun har lagt egg, pakker hun eggene inn i en stor ball som hun holder fast med giftkrokene under hodet og bærer med seg mens hun går omkring. Når ungene skal klekkes, spinner hun et nett med mange, mange tråder på kryss og tvers som ungene kan klatre i omtrent som et klatrestativ, og trådene er ikke klissete. Utenfor står hun og passer på alle de hundre ungene, og stakkars de som prøver å ta en av ungene, da blir de mat selv. Etterhvert reiser ungene ut i verden for å jakte mat selv. Jeg møtte en gang en hunn som hadde en stor eggkule som hun holdt under seg, på en smal sti. Jeg trodde hun skulle bli redd for meg og springe vekk, men hun bare sto stille midt på stien og så på meg så det var jeg som måtte gå rundt.
Stedet hvor hunnen ble funnet på Jarberg i Re 8. juni 2009.
Stedet hvor hannen ble funnet på Kaldnes 27. november 2009.
Artsdatabanken viser alle steder den er sett i Norge, og andre opplysninger.
Wikipedia har en artikkel om stor lyngrovedderkopp, der er også bilde av en hunn som bærer en eggsekk.
Biblioteket har bøker om edderkopper.
overside underside

storsteinkryper (Lithobius forficatus)

. De gjemmer seg under steiner og planker om dagen, og går ut på jakt om natten. Men akkurat samme dyret finnes også mange av hos oss, det er helt sikkert mange i hagen din. Hvis du løfter på steinen så de får lys på seg, så springer de fort og gjemmer seg. De er rovdyr som kan drepe og spise dyr som er mye større enn seg selv, og de har to kraftige giftkroker festet rett bak hodet. Det ser ut som tenner eller klør men er egentlig de to forreste beina som er blitt til giftkroker. Vi kan godt ta disse dyra i hånden, de pleier ikke å bite oss. Mange kaller disse dyra for tusenbein, men det er de altså ikke. Ingen av dem har så mange som hundre bein, engang.
Stedet hvor storsteinkryperen ble oppdaget i Algueirão - Mem Martins, Portugal 10. august 1999.
Artsdatabanken viser alle steder den er sett i Norge, og andre opplysninger.
Wikipedia har en artikkel om storsteinkryper.
Biblioteket har bøker om småkryp.
blåvingevannymfe blåvingevannymfe

blåvingevannymfe (Calopteryx virgo)

, en hunn. Funnet av Birgit Flåten. Slik er det hunnen ser ut, både for blåvingevannymfe som dette er, og hos blåbånd-vannymfe. (En bitteliten forskjell er det, og de vet godt selv hvem som er hvem). Her har hannene helt mørkeblå vinger, og her også danser hannene for at hunnene skal like dem, og hannene sloss som riddere i kamp for å få en fin plass slik at hunnene skal like dem. På bildet til høyre ser du at når de parrer seg, så lager kroppene deres et hjerte. ♥
Stedet hvor øyenstikkeren ble funnet på Ramski i Re 10.juli 1996.
Artsdatabanken viser alle steder den er sett i Norge, og andre opplysninger.
Wikipedia har en artikkel om blåvingevannymfe.
Biblioteket har bøker om småkryp.
blåbånd-vannymfe blåbånd-vannymfe

blåbånd-vannymfe (Calopteryx splendens)

, en hann. Dette er nok den vakreste øyenstikkeren i Norge. De lever 2-3 år som nymfer nede i vannet, og er da fryktelige rovdyr som spiser andre dyr de får tak i. Deretter kryper de en vakker kveld opp på et gresstrå eller siv og klekkes til denne flotte flyvende krigeren. Hannene er slik som denne, mørkeblå og med en rund blå flekk på hver av de fire vingene. Hunnen er blank og gull-grønn med klare vinger. Hannene lever ikke så veldig lenge som voksne, denne lå død i vannkanten. De har et strevsomt liv, de må hele tiden å sloss med andre hanner. Nesten som riddere.
Stedet hvor øyenstikkeren ble funnet død på Falkensten i Horten 12. juli 1981.
Artsdatabanken viser alle steder den er sett i Norge, og andre opplysninger.
Wikipedia har en artikkel om blåbånd-vannymfe.
Biblioteket har bøker om småkryp.
stor blåvannymfe stor blåvannymfe

stor blåvannymfe (Enallagma cyathigerum)

.
Stedet hvor øyenstikkeren ble funnet på Ramski i Re 10.juli 1996.
Artsdatabanken viser alle steder den er sett i Norge, og andre opplysninger.
Wikipedia har en artikkel om stor blåvannymfe.
Biblioteket har bøker om småkryp.
sørlig blåvannymfe

sørlig blåvannymfe (Coenagrion puella)

.
Stedet hvor øyenstikkeren ble funnet på Ramski i Re 20. juni 1996.
Artsdatabanken viser alle steder den er sett i Norge, og andre opplysninger.
Wikipedia har en artikkel om sørlig blåvannymfe.
Biblioteket har bøker om småkryp.
eikegresshoppe eikegresshoppe

eikegresshoppe (Meconema thalassinum)

, en hann. Eikegresshoppe er et lite, forsiktig rovdyr som liker å leve høyt oppe i trær. Gjerne i eiketrær, men også i andre treslag. De er litt spesielle med det at når de skal finne hverandre, bruker de ikke å lage sang som de andre gresshoppene. Istedet tramper hannene på bladet de står på for å lage nesten en høy brummelyd fordi de tramper så fort: Tramp-tramp-tramp-tramp-tramp-tramp-tramp! Kanskje vanlig sang ikke høres så godt oppe i trekronene hvis det suser i vinden. Eikegresshoppene er rovdyr, men spiser bare smådyr.
Stedet hvor akkurat denne gresshoppen ble funnet i Sevika, Kjøpmannskjær 30. september 1996.
Artsdatabanken viser alle steder den er sett i Norge, og andre opplysninger.
Wikipedia har en artikkel om løvgresshopper.
Biblioteket har bøker om småkryp.
seksøye-edderkopp seksøye-edderkopp seksøye-edderkopp seksøye-edderkopp seksøye-edderkopp

seksøyeedderkopp (Segestria senoculata)

, en voksen hunn som lå i bakhold inne i kjelleren midt på vinteren. Denne edderkoppen heter «senoculata» som betyr «uten øyne» ikke fordi den er blind for det er den ikke, men den har bare seks øyne i stedet for åtte som nesten alle andre edderkopper har. De ligger i bakhold inne i et silkerør de har laget, og med snubletråder ut fra gjemmestedet sitt. For å få plass i det trange røret og for å kunne springe fort fram, holder de seks bein framover og bare to bakover, ikke fire framover og fire bakover som andre edderkopper. Når noen går forbi og kommer borti en av snubletrådene, springer den fram og biter det som er der. Om det er en finger så er ikke det så farlig for oss, den greier ikke å bite gjennom huden. Den er også lett å kjenne igjen på hoggorm-mønsteret på bakkroppen.
Stedet hvor edderkoppen i insektkassa ble funnet i Sevika, Kjøpmannskjær 21. januar 1996.
Stedet hvor bildene av den levende edderkoppen ble tatt i en flaggermuskasse i Bokemoa i Stokke 29. september 2013.
Artsdatabanken viser alle steder den er sett i Norge, og andre opplysninger.
Wikipedia har en artikkel om seksøyeedderkopp.
Biblioteket har bøker om edderkopper.
tusenbein tusenbein tusenbein

tusenbein (Diplopoda)

. Det levde i molda inne i en hul eik hvor den spiste blader og plantedeler som var blitt brune og myke. De spiser bare plantedeler som ikke er for harde, de har bare noen gomletenner som ikke er så spisse og skarpe. Ingen tusenbein har tusen bein, men noen kan ha så mange som 750. Det er fredelige dyr som går sakte og krøller seg sammen når de er redde, med hodet innerst for å passe på det. Lar du tusenbeinet ligge stille i hånda di en liten stund, krøller det seg ut igjen og går for å finne et sted å gjemme seg, de er tryggest når det er mørkt. Hvis noen truer dem kan de ikke forsvare seg, men de er giftige å spise så ingen vil spise dem, heller.
Stedet hvor tusenbeinet ble funnet på Gjermundrød i Andebu 4. august 2009.
Wikipedia har en artikkel om tusenbein.
Biblioteket har bøker om småkryp.
overside krabbeedderkopp

krabbeedderkopp (Thomisidae)

, en hunn, og også et bilde av en hunn på jakt på en blomst på Kaldnes. Krabbeedderkopper lager heller ikke nett, men sitter på lur i blomster og venter på at en flue eller bie skal komme for å spise – og så hopper de fram og tar dem. Noen av dem kan skifte farge etter blomsten de sitter på, så de er nesten usynlige. De ligner på krabber også ved at de gjerne går sidelengs som en krabbe. De sitter også stille og venter med de fire forreste beina strakt ut, som en krabbe som er redd eller sint. De fire forreste beina er lenger og sterkere enn de bakerste, sånn er det jo også med krabber. Giften til krabbeedderkopper er også ekstra kraftig og virker så fort at den flua de biter, dør med en eneste gang. Hvis den hadde kunnet fly vekk bare ett sekund før den døde, ville jo ikke edderkoppen ha funnet den igjen. Krabbeedderkopper kan lage tråd, men det bruker de til å feste flua fast hvis de er mette og vil spise mer seinere, og for å feste i blomsten så de ikke faller helt ned på bakken om de ramler utenfor kanten når de prøver å få tak i en flue.
Stedet hvor den gule til venstre ble funnet på Tømmerholt, Nøtterøy 2.august 1996.
Stedet hvor den hvite på blomsten ble funnet på Kaldnes 9. juni 2008.
Wikipedia har en artikkel om krabbeedderkopper.
Biblioteket har bøker om edderkopper.
flått på mus

flått på mus (Ixodes muris)

, funnet på en nylig død, liten skogmus. Flått er små dyr som kan bli tre år gamle og suger blod av andre dyr. Vi kan få flått på oss, hunder og katter kan få det. Rådyr og piggsvin pleier å ha mange flått på seg. Dette er en type flått som bare suger blod av mus, og jeg fant dem på en mus som døde i en musefelle. Da ville de ikke være der lenger, de kan suge blod bare av levende dyr. Flått er også edderkoppdyr, de har 8 bein. Disse er litt mindre enn en millimeter lange.
Stedet hvor musa ble tatt i en musefelle i Stokke 4. oktober 2009.
Wikipedia har en artikkel om skogflått, som er en slektning av disse.
Biblioteket har bøker om småkryp.
rødbrun høstlibelle rødbrun høstlibelle

rødbrun høstlibelle (Sympetrum striolatum)

. Det var en helt ung hann og han hadde tydeligvis druknet for han lå i vannet og var død da jeg fant ham. Øyenstikkere lever tre år under vann som rovdyr. Så en sommernatt kryper de opp på et strå eller en kvist i lufta for første gang. Der kryper de ut av larvehuden og blir voksne øyestikkere med vinger. Men kanskje denne øyenstikkeren kolliderte med en kvist eller noe da han skulle fly på sin første flytur og ikke var helt vant til det ennå Så datt han kanskje i vannet og druknet. Hodet hans er dessverre borte nå, men hadde han hatt det ville du sett at han hadde øyne som var så store at de dekte nesten hele hodet unntatt munnen. Han kunne se i alle retninger på en gang.
Stedet hvor øyenstikkeren ble funnet i Nestvikdammen på Torød, Nøtterøy 29.august 1997.
Artsdatabanken viser alle steder den er sett i Norge, og andre opplysninger.
Wikipedia har en artikkel om rødbrun høstlibelle.
Biblioteket har bøker om småkryp.
grønn løvgresshoppe grønn løvgresshoppe grønn løvgresshoppe grønn løvgresshoppe grønn løvgresshoppe

grønn løvgresshoppe (Tettigonia viridissima)

, to hanner er i kassa. Dette er de største gresshoppene som finnes i Norge. De er vanskelige å se fordi de er grønne som bladene. De er småbarn tidlig på sommeren, og voksne og begynner å spille når det blir august. De er rovdyr og jager andre insekter i busker og på bakken. De kan fly, men ikke særlig langt. Lengst til høyre av bildene er bildet av et frambein. Det ser ut som det har et hakk eller sår på seg, men det er øret! Disse gresshoppene har ørene på frambeina. Og nederst har jeg også satt inn et bilde av hvordan hunnen ser ut. Hun har bakerst på kroppen noe som ser ut som en stor sabel, den bruker hun til å stikke ned i jorda når hun skal legge eggene sine. Da blir de ikke liggende på bakken og kanskje bli spist av andre dyr, men blir gjemt nede i jorda. Så graver ungene seg opp når vinteren er slutt.
Stedet hvor disse to gresshoppene ble funnet i Sevika på Nøtterøy 25. juli 1996.
Artsdatabanken viser alle steder den er sett i Norge, og andre opplysninger.
Wikipedia har en artikkel om løvgresshopper.
Biblioteket har bøker om småkryp.
eikegresshoppe eikegresshoppe eikegresshoppe

eikegresshoppe (Meconema thalassinum)

, en hann. Eikegresshoppe er et lite, forsiktig rovdyr som liker å leve høyt oppe i trær. Gjerne i eiketrær, men også i andre treslag. De er litt spesielle med det at når de skal finne hverandre, bruker de ikke å lage sang som de andre gresshoppene. Istedet tramper hannene på bladet de står på for å lage nesten en høy brummelyd fordi de tramper så fort: Tramp-tramp-tramp-tramp-tramp-tramp-tramp! Kanskje vanlig sang ikke høres så godt oppe i trekronene hvis det suser i vinden. Eikegresshoppene er rovdyr, men spiser bare smådyr.
Stedet hvor akkurat denne gresshoppen ble funnet på Tønsberg gamle kirkegård i Tønsberg 31. juli 2011.
Artsdatabanken viser alle steder den er sett i Norge, og andre opplysninger.
Wikipedia har en artikkel om løvgresshopper.
Biblioteket har bøker om småkryp.
sabelgresshoppe sabelgresshoppe sabelgresshoppe

sabelgresshoppe (Leptophyes punctatissima)

, en hann.
Stedet hvor gresshoppen ble funnet på Korten i Tønsberg 18. august 2009.
Artsdatabanken viser alle steder den er sett i Norge, og andre opplysninger.
Wikipedia har en artikkel om løvgresshopper.
Biblioteket har bøker om småkryp.
sabelgresshoppe sabelgresshoppe sabelgresshoppe

sabelgresshoppe (Leptophyes punctatissima)

, en hunn.
Stedet hvor akkurat denne hunngresshoppen ble funnet på Kaldnes 24. august 2009.
Artsdatabanken viser alle steder den er sett i Norge, og andre opplysninger.
Wikipedia har en artikkel om løvgresshopper.
Biblioteket har bøker om småkryp.
vårflue vårflue

vårflue (Trichostegia minor)


Stedet hvor akkurat denne er funnet på Lastegård i Sandefjord 17.08.2012.
Artsdatabanken viser alle steder den er sett i Norge, og andre opplysninger.
Wikipedia har en artikkel om denne vårfluefamilien, Phryganeidae.
Biblioteket har bøker om vårfluer.
gråbrun markgresshoppe gråbrun markgresshoppe

gråbrun markgresshoppe (Chorthippus brunneus)

, en hann. Til venstre er det bilde av den gresshoppen som er i insektkassen. Der er også et bilde av en levende hann av samme slag, som jeg fotograferte på Søndre Årøy i 2013, der ser du fargene bedre. Gresshoppene med nokså korte følehorn som denne her, spiser gress. Hvis du oppdager en og sitter stille og ser på den, ser og hører du kanskje at de lager lyd ved å gni bakbeina fort mot vingene. Bare voksne hanner lager lyd, og det kan være litt vanskelig å se forskjell på hanner og hunner hos markgresshopper.
Stedet hvor gresshoppen i insektkassen ble funnet i Sevika, Kjøpmannskjær 23. august 2000.
Artsdatabanken viser alle steder den er sett i Norge, og andre opplysninger.
Wikipedia har en artikkel om markgresshopper.
Biblioteket har bøker om småkryp.
grønn markgresshoppe grønn markgresshoppe

grønn markgresshoppe (Omocestus viridulus)

, en hunn.
Stedet hvor gresshoppen ble funnet i Valleåsen i Re av Gunnar E. Flåten 27. august 1973.
Artsdatabanken viser alle steder den er sett i Norge, og andre opplysninger.
Wikipedia har en artikkel om markgresshopper.
Biblioteket har bøker om småkryp.
buskhopper buskhopper buskhopper buskhopper

buskhopper (Pholidoptera griseoaptera)

, en hunn er det som står i insektkassen. Jeg har også tatt med tre bilder av en hann, så du kan se forskjellen. Det som er tydeligst er at hunnen har et eggleggingsrør bakerst som ser ut som en lang kniv eller sabel. Når hun skal legge egg, bruker hun denne sabelen til å stikke hull i jorda så dypt hun kan, så legger hun egget sitt langt nede i jorda. Det er så det ikke skal bli spist av maur og andre. Ungen klekkes når vinteren er slutt, da klarer den å grave seg opp selv. Hannen trenger ikke noe eggleggingsrør, han har bare to små spisser bak. Disse gresshoppene med lange, tynne følehorn er rovdyr, og overfaller og spiser mindre dyr. Du kan se at de har bittesmå vingestubber de ikke kan fly med.
Stedet hvor akkurat denne hunngresshoppen ble funnet på Kaldnes 16.september 2006. Hannen ble funnet samme sted 14. september 2013.
Artsdatabanken viser alle steder den er sett i Norge, og andre opplysninger.
Wikipedia har en artikkel om løvgresshopper.
Biblioteket har bøker om småkryp.
vortebiter vortebiter vortebiter

vortebiter (Decticus verrucivorus)

, en hunn. Hun hadde egentlig lange, tynne følehorn også, men de er gått i stykker. Du kan se at de har bittesmå vingestubber de ikke kan fly med. De er rovdyr, og overfaller og spiser mindre dyr. Noen steder er det vanlig at hvis man har vorter man gjerne vil bli kvitt, prøver man å finne en slik vortebiter. Så holder man den med den ene hånden og prøver å få den til å bite i vorta. Det gjør hun jo fordi hun er redd, og tenker at den som holder henne kanskje skal spise henne. Kanskje kaster hun opp på vorta også, hvis hun blir kjemperedd. Men vorter pleier å forsvinne av seg selv etter ei stund, det har ikke noe å si at noen biter i dem. Hvis vortebitere ikke er redde, biter de oss ikke men bare går omkring på hånda. Det er tydelig at hunnen har et eggleggingsrør bakerst som ser ut som en lang kniv eller sabel. Når hun skal legge egg, bruker hun denne sabelen til å stikke hull i jorda så dypt hun kan, så legger hun egget sitt langt nede i jorda. Det er så det ikke skal bli spist av maur og andre. Ungen klekkes når vinteren er slutt, da klarer den å grave seg opp selv. Hannen trenger ikke noe eggleggingsrør, han har bare to små spisser bak.
Stedet hvor akkurat denne gresshoppen ble funnet i Mågerølia på Tjøme 1. oktober 1998.
Artsdatabanken viser alle steder den er sett i Norge, og andre opplysninger.
Wikipedia har en artikkel om Vortebitere og sirisser.
Biblioteket har bøker om småkryp.
markkakerlakk hann markkakerlakk hann markkakerlakk hunn markkakerlakk hann

markkakerlakk (Ectobius lapponicus)

, to hanner er i kassa. Vi har faktisk kakerlakker i Norge, men det er ikke mange som vet det. Men som du ser er de nokså små. Og de er bare ute, de dør hvis de kommer inn i huset - der er det altfor tørt for dem. De fleste kakerlakker gjemmer seg om dagen, men disse norske kakerlakkene liker seg best framme i lyset. De spiser døde planter og bitte små dyr. Hannene som er her har nokså lange vinger, hunnene har kortere vinger. Jeg viser et bilde av henne også, selv om hun ikke er i kassa. Hunnen legger eggene inne i en stor pakke som ser ut som en lysebrun koffert. Hun holder den fast med rumpa og bærer den med seg lenge. Så gjemmer hun den på et lurt sted hvor det er bra for ungene å klekkes. Når ungene kommer ut, ser de ut som bittesmå voksne, bare at de mangler vinger.
Stedet hvor den første hannen ble funnet i en tistel på Kjelle i Tønsberg 29. juni 2008, og
stedet hvor hannen med utslåtte vinger ble funnet ved Akersvannet i Stokke 20. juli 1996.
Artsdatabanken viser alle steder den er sett i Norge, og andre opplysninger.
Wikipedia har en artikkel om markkakerlakk.
Biblioteket har bøker om småkryp.
hornsikade hornsikade

hornsikade (Centrotus cornutus)

er en plantesuger. Det vil si den har et skarpt sugerør den stikker inn i blad eller stilken på planter. Den trenger egentlig ikke å suge, safta renner inn i munnen av seg selv. Men hvis du skal sitte lenge slik så kan andre komme og spise deg. Derfor har den en lang og to korte spisse pigger på ryggen som gjør at den ikke er god å spise. Den er heller ikke lett å se fordi den sitter helt stille og har samme farge som planta. Den kan fly, men sitter mest stille og spiser.
Stedet hvor akkurat denne ble funnet i Sevika på Nøtterøy 16. juli 1999.
Artsdatabanken viser alle steder den er sett i Norge, og andre opplysninger.
Wikipedia har en artikkel om hornsikade.
Biblioteket har bøker om småkryp.
kåltege kåltege

kåltege (Eurydema oleracea)

hører til breitegene, de er breie og litt flate insekter. Kåltege har et sugerør den bruker til å spise saften fra kålplanter. Egentlig liker den alle planter med blomster med bare fire kronblader i blomsten. Mange av disse plantene som kål og reddik smaker nokså sterkt, men det liker den kanskje. Før den er voksen kan den også spise bladlus. Jeg tok med to bilder her for å vise at de kan ha både hvite og røde tegninger, men mønsteret er bestandig det samme.
Stedet hvor den hvite ble funnet i Mågerølia på Tjøme 1. juni 2001, og
stedet hvor den røde ble funnet i Sevika på Nøtterøy 27.juli 1999.
Artsdatabanken viser alle steder den er sett i Norge, og andre opplysninger.
Wikipedia har en artikkel om breiteger.
Biblioteket har bøker om småkryp.
rødrandtege

rødrandtege (Corizus hyoscyami)

er en slags frøtege. Frøteger suger saft fra frø av forskjellige planter. Rødrandtege hører til en gruppe frøteger som har tydelige farger og lange, tynne, svarte bein. Mange ganger er slike dyr som har tydelige skarpe farger i svart, rødt og kanskje gult, giftige eller smaker veldig vondt. Jeg har ikke prøvd å spise dem, men jeg tror kanskje det er juks, de bare prøver å se uspiselige ut.
Stedet hvor akkurat denne ble funnet i Sevika på Nøtterøy 20.06.1996.
Artsdatabanken viser alle steder den er sett i Norge, og andre opplysninger.
Wikipedia har en artikkel om disse frøtegene.
Biblioteket har bøker om teger.
båndrovtege båndrovtege båndrovtege

båndrovtege (Rhynocoris annulatus)

er som navnet viser et rovdyr. Under hodet har den en sugesnabel med skarpe kniver i enden, og de bruker den til å først punktere for eksempel sommerfugllarver, sprøyte inn en giftig fordøyelsessaft, og så suge i seg innholdet til bare skinnet er igjen. De skarpe fargene i hvitt, svart og rødt er en advarsel til større dyr om at de kan forsvare seg - det gjør nokså vondt når de stikker noen som er større, også.
Stedet hvor akkurat denne ble funnet ved vannet Kynna på Tjøme 10.juni 2001.
Artsdatabanken viser alle steder den er sett i Norge, og andre opplysninger.
Wikipedia har en artikkel om rovteger.
Biblioteket har bøker om teger.
maskeringstege maskeringstege maskeringstege maskeringstege maskeringstege, ung

maskeringstege (Reduvius personatus)

er også en rovtege, men den har ikke skarpe advarselsfarger som båndrovtega i bildet over. Navnet kommer av at når den er en liten unge, gjemmer den seg ved å maskere eller kamuflere seg. Da har den mange hår på kroppen og hvert hår har en krok i enden, og så passer ungen på å feste masse støv og rusk fast på kroppen med de krokhårene for å bare se ut som en dott med rusk. Til venstre er det også bilde av en liten unge som ble funnet inne i huset, den gikk på en gul sofa. Og den har dekket seg helt til med støv den har funnet på gulvet og i sofaen.
Stedet hvor denne ble funnet i Sevika på Nøtterøy, 14. juli 2000.
Artsdatabanken viser alle steder den er sett i Norge, og andre opplysninger.
Wikipedia har en artikkel om maskeringstege.
Biblioteket har bøker om teger.
ryggsvømmer nymfe ryggsvømmer nymfe

ryggsvømmer nymfe (Notonecta)

er en slekt med insekter som lever som svømmende rovdyr i vann. Ryggsvømmere er middelsstore teger som svømmer opp-ned, på ryggen. De er derfor ofte lyse på ryggen, som vender ned, og som blir mindre synlig mot en lys himmel over vannflaten. De er også generelt mørke på buksiden og beina, som vender opp når de svømmer. Fordi de svømmer opp-ned får de en slags «båtform». Når de kryper på land eller flyr snur de ryggsiden opp. Dyret vi ser her er ikke voksent, når de blir voksne får de vinger og kan fly ganske godt.
Stedet hvor akkurat denne er funnet på Østre Bolærne på Nøtterøy 24.06.2009.
Artsdatabanken viser alle steder den er sett i Norge, og andre opplysninger.
Wikipedia har en artikkel om ryggsvømmere.
Biblioteket har bøker om teger.
einerbreitege

einerbreitege (Chlorochroa juniperina)

het tidligere grønn breitege. Men vi har to grønne breiteger som ikke begge kunne hete det samme, så nå heter denne einerbreitege.
Stedet hvor akkurat denne er funnet i Sevika på Nøtterøy 20.06.1996.
Artsdatabanken viser alle steder den er sett i Norge, og andre opplysninger.
Wikipedia har en artikkel om breiteger.
Biblioteket har bøker om teger.
bærtege bærtege bærtege ung bærtege

bærtege (Dolycoris baccarum)

kalles også bærfis fordi den liker å suge på bær om høsten, og hvis den blir redd slipper den ut en vond lukt som også smaker vondt. Det liker vi ikke hvis vi får den i kurven når vi plukker bær. Den suger saft fra planter og trær. Det er spesielt for denne at den er veldig hårete både som barn og som voksen – hodet, ryggen, beina og også følehornene. Bildet fra løvetannen er at de gjemmer seg der og parrer seg.
Stedet hvor akkurat denne er funnet på Teie på Nøtterøy 15.06.1996 av Kjell Ove Nilsen.
Artsdatabanken viser alle steder den er sett i Norge, og andre opplysninger.
Wikipedia har en artikkel om bærtege.
Biblioteket har bøker om teger.
grønnløvtege grønnløvtege grønnløvtege grønnløvtege

grønnløvtege (Elasmostethus interstinctus)

er den mest vanlige av disse torntegene eller bærfiser som har en kjøl eller kant ned under brystet. Denne arten het tidligere bjørkeløvtege fordi de lever mest av å suge saft av bjørkefrø mens det er saftig. Seinere på året når bjørkefrøene er tørre og modne må den suge fra svartor.
Stedet hvor akkurat denne er funnet i Sundveien på Nøtterøy 20.05.2007.
Artsdatabanken viser alle steder den er sett i Norge, og andre opplysninger.
Wikipedia har en artikkel om tornteger som denne hører til.
Biblioteket har bøker om teger.
taggløvtege

taggløvtege (Elasmucha ferrugata)

er også en av torntegene, og du kan se den har virkelige pigger på skuldrene. I Sverige kalles den «blåbærbærfis» fordi den liker å suge saft fra planter og bær, og slipper ut en veldig vond lukt hvis den blir redd.
Stedet hvor akkurat denne er funnet i Sevika på Nøtterøy 10.08.1998.
Artsdatabanken viser alle steder den er sett i Norge, og andre opplysninger.
Wikipedia har en artikkel om tornteger som denne hører til.
Biblioteket har bøker om teger.
storløvtege storløvtege storløvtege storløvtege storløvtege

storløvtege (Acanthosoma haemorrhoidale)

er en av torntegene, du kan se de har pigger ut fra skuldrene. Dyret i samlingen har bare brun farge fordi det har tørket, men det er også bilder av fargene når de er levende. De kan også lage en vond lukt når de blir redde for å skremme eller for at ingen skal like å spise dem. De kan fly godt. Det er også bilde av en liten unge, de ser ut som små lekedyr.
Stedet hvor akkurat denne ble funnet i Sevika på Nøtterøy 18.10.1998.
Artsdatabanken viser alle steder den er sett i Norge, og andre opplysninger.
Wikipedia har en artikkel om tornteger som denne hører til.
Biblioteket har bøker om teger.
rødfottege ung rødfottege rødfottege ung rødfottege ung rødfottege

rødfottege (Pentatoma rufipes)

er en av breitegene som også kalles bærfiser, fordi de slipper ut en vond lukt når de blir redde. De har en skarp sugesnabel de bruker for å suge saft fra planter og smådyr. Ungene er bare grå, som på de siste bildene.
Stedet hvor akkurat denne ble funnet i Melsomvikbukta i Stokke 30.08.2009.
Artsdatabanken viser alle steder den er sett i Norge, og andre opplysninger.
Wikipedia har en artikkel om breiteger.
Biblioteket har bøker om teger.
frøtege

frøtege (Lygaeidae)

har som andre teger en hul snabel med skarpe kniver i spissen, som de bruker til å suge saft fra planter og trær, og noen ganger fra dyr. Men frøteger spiser mest saft fra frø. Mange av dem har kraftige muskler og pigger på låra så de kan holde seg fast.
Stedet hvor akkurat denne ble funnet i Sevika på Nøtterøy 14. mai 1997.
Artsdatabanken viser alle steder de er sett i Norge, og andre opplysninger.
Wikipedia har en artikkel om frøteger.
Biblioteket har bøker om teger.
stor vannkalv stor vannkalv stor vannkalv

stor vannkalv (Dytiscus marginalis)


Stedet hvor akkurat denne hunnen ble funnet i Valledammen i Re 18.09.1967.
Artsdatabanken viser alle steder den er sett i Norge, og andre opplysninger.
Wikipedia har en artikkel om stor vannkalv.
Biblioteket har bøker om biller.
gulflekkkamelhalsflue

gulflekkamelhalsflue (Xanthostigma xanthostigma)

er en vanlig art, men man treffer sjelden på den fordi den holder til høyt oppe i trekronene. Både larver og voksne er rovdyr. Jeg synes den ser ut som en dinosaur med vinger, eller en drage!
Stedet hvor akkurat denne hunnen ble funnet på Roppestadholmen på Nøtterøy 23.06.1996.
Artsdatabanken viser alle steder den er sett i Norge, og andre opplysninger.
Wikipedia har en artikkel om gulflekkamelhalsflue.
Biblioteket har bøker om nettvinger.
stankgulløye stankgulløye

stankgulløye (Chrysopa perla)

er aktiv om dagen, og i flygetiden vil man ofte kunne se den i stort antall. Den kan sitte på mange forskjellige løvtrær og høyvokste urter. Både larver og voksne er rovdyr som lever av mange slags små insekter og andre småkryp, men særlig bladlus. Den kan kjennes på to ting: En lys flekk i det svarte bakhodet, og at den har stankkjertler. Den kan faktisk kjennes bare på lukten!
Stedet hvor akkurat denne er funnet i Sevika på Nøtterøy 25.06.1996.
Artsdatabanken viser alle steder den er sett i Norge, og andre opplysninger.
Wikipedia har en artikkel om gulløyer.
Biblioteket har bøker om nettvinger.
vintergulløye vintergulløye

vintergulløye (Chrysoperla carnea)

overvintrer som voksen, det er ikke alle gulløyer som gjør det. Når det begynner å bli kaldt utpå høsten, flytter dyrene seg til skogområder, skogkanter og bygninger for å overvintre. I naturen finner de skjulesteder dypt inne i sprekker eller hulrom i trær og busker, og de som finner husly, gjør dette på kalde loft og i uthus eller vindussprekker. De kan fly langt for å finne overvintringsplassene. Samtidig har den skiftet farge og har blitt rødaktig lysebrun. Neste vår skifter dyrene igjen farge tilbake til grønt.
Stedet hvor akkurat denne er funnet i Sundveien på Nøtterøy 18.08.2012.
Artsdatabanken viser alle steder den er sett i Norge, og andre opplysninger.
Wikipedia har en artikkel om vintergulløye.
Biblioteket har bøker om nettvinger.
gulløye

gulløye (Chrysopidae)

er spinkle og elegante insekter. Antennene er lange og tynne, og øyene er store, kulerunde og gullglinsende. Enkelte arter er rødbrune, men de fleste er grønne. Men denne er brun, fordi den tilhører en av de artene som blir brune om høsten – og så grønne igjen om våren! Artene kan lettest skilles på sangen de frembringer ved å vibrere med bakkroppen. Larvene er smale og langstrakte, med et bredt hode og buete, kraftige kjever. Kjevene er hule, og larven kan sende fordøyelsesenzymer inn i byttedyret, og vi kan kjenne et lite stikk hvis vi tar dem i hånden og de biter oss.
Stedet hvor akkurat denne er funnet på Ramski i Re. Funnet av Birgit Flåten 18.01.1996.
Artsdatabanken viser alle steder den er sett i Norge, og andre opplysninger.
Wikipedia har en artikkel om gulløyer.
Biblioteket har bøker om nettvinger.
gulløye

gulløye (Chrysopidae)

er spinkle og elegante insekter. Antennene er lange og tynne, og øyene er store, kulerunde og gullglinsende. Enkelte arter er rødbrune, men de fleste er grønne. Artene kan lettest skilles på sangen de frembringer ved å vibrere med bakkroppen. Larvene er smale og langstrakte, med et bredt hode og buete, kraftige kjever. Kjevene er hule, og larven kan sende fordøyelsesenzymer inn i byttedyret, og vi kan kjenne et lite stikk hvis vi tar dem i hånden og de biter oss.
Stedet hvor akkurat denne er funnet i Mågerølia på Tjøme 15.01.1996.
Artsdatabanken viser alle steder den er sett i Norge, og andre opplysninger.
Wikipedia har en artikkel om gulløyer.
Biblioteket har bøker om nettvinger.
nervebladlusløve nervebladlusløve

nervebladlusløve (Wesmaelius nervosus)

finnes i løvskog, barskog, parker og hager, særlig i skoglysninger, langs hekker og på andre delvis åpne lokaliteter. De kan finnes på mange forskjellige treslag, både løv- og bartrær. Den er ganske vanlig, men man finner sjelden mange av gangen. Både larver og voksne er rovdyr som lever av små insekter og andre småkryp.
Stedet hvor akkurat denne er funnet på Lutvannkollen i Oslo 09.09.2009.
Artsdatabanken viser alle steder de er sett i Norge, og andre opplysninger.
Wikipedia har en artikkel om nervebladlusløve.
Biblioteket har bøker om nettvinger.
vinkelbladlusløve vinkelbladlusløve

vinkelbladlusløve (Hemerobius simulans)

Finnes der det er fuktige og friske bærlyngskoger med mye gran, og eventuelt edelgran og lerk, som ikke er så vanlige i Norge. De lever av bladlus, både voksne og larver.
Stedet hvor akkurat denne er funnet i Mågerølia på Tjøme 28.06.2001.
Artsdatabanken viser alle steder den er sett i Norge, og andre opplysninger.
Wikipedia har en artikkel om nettvinger.
Biblioteket har bøker om nettvinger.
hageløper hann hageløper hunn hageløper hunn hageløper hunn

hageløper (Carabus hortensis)


Stedet hvor akkurat denne hannen og hunnen ble funnet på Brattås på Nøtterøy 05.07.1996.
Artsdatabanken viser alle steder den er sett i Norge, og andre opplysninger.
Wikipedia har en artikkel om hageløper.
Biblioteket har bøker om biller.
sneglebille larve sneglebille

sneglebille larve (Phosphuga atrata)

har ikke fått fastsatt norsk navn ennå, den kalles også svart åtselbille. Jeg har lagt til et bilde av hvordan den ser ut som voksen. Med sitt lange, slanke hode klarer den å rekke langt inn i sneglehus og angripe snegler, og den spiser også åtsler (= døde dyr) om den finner noen.
Stedet hvor akkurat denne er funnet i Sevika på Nøtterøy 05.07.1996.
Artsdatabanken viser alle steder den er sett i Norge, og andre opplysninger.
Wikipedia har en artikkel om Phosphuga atrata.
Biblioteket har bøker om biller.
børsteløper

børsteløper (Loricera pilicornis)


Stedet hvor akkurat denne er funnet på Brattås på Nøtterøy 20.06.1996.
Artsdatabanken viser alle steder den er sett i Norge, og andre opplysninger.
Wikipedia har en artikkel om børsteløper.
Biblioteket har bøker om biller.
løpebille

løpebille (Pterostichus niger)


Stedet hvor akkurat denne er funnet i Sevika på Nøtterøy 01.08.1996.
Artsdatabanken viser alle steder den er sett i Norge, og andre opplysninger.
Wikipedia har en artikkel om Pterostichus niger.
Biblioteket har bøker om biller.
jordløper

jordløper (Carabinae)


Stedet hvor akkurat denne er funnet i Sevika på Nøtterøy 16.05.1996.
Artsdatabanken viser alle steder den er sett i Norge, og andre opplysninger.
Wikipedia har en artikkel om jordløpere.
Biblioteket har bøker om biller.
jordløper

jordløper (Carabinae)


Stedet hvor akkurat denne er funnet i Sevika på Nøtterøy 25.05.1996.
Artsdatabanken viser alle steder den er sett i Norge, og andre opplysninger.
Wikipedia har en artikkel om jordløpere.
Biblioteket har bøker om biller.
fiolett jordløper

fiolett jordløper (Carabus violaceus)


Stedet hvor akkurat denne hunnen ble funnet i Valleåsen i Re. Funnet av Gunnar E. Flåten 22.08.1973.
Artsdatabanken viser alle steder den er sett i Norge, og andre opplysninger.
Wikipedia har en artikkel om fiolett jordløper.
Biblioteket har bøker om biller.
gullgrønn fløyelsløper

gullgrønn fløyelsløper (Chlaenius nigricornis)

ble i 2015 vurdert til EN – Sterkt truet – på Norsk rødliste.
Stedet hvor akkurat denne hunnen ble funnet ved Akersvannet i Stokke 20.07.1996. Rødlistet=VU s. 247
Artsdatabanken viser alle steder den er sett i Norge, og andre opplysninger.
Wikipedia har en artikkel om Chlaenius nigricornis.
Biblioteket har bøker om biller.
vanlig jordløper

vanlig jordløper (Carabus nemoralis)


Stedet hvor akkurat denne hannen ble funnet i Sevika på Nøtterøy 05.07.1996.
Artsdatabanken viser alle steder den er sett i Norge, og andre opplysninger.
Wikipedia har en artikkel om vanlig jordløper.
Biblioteket har bøker om biller.
løpebille løpebille løpebille

løpebille (Carabus cancellatus)

er i Norsk rødliste 2015 klassifisert som NT – Nær truet. Dette eksemplaret var tråkket på eller påkjørt så dekkvingene er litt ødelagt.
Stedet hvor akkurat denne er funnet på Bogstad i Oslo 13.06.2009.
Artsdatabanken viser alle steder den er sett i Norge, og andre opplysninger.
Wikipedia har en artikkel om Carabus cancellatus.
Biblioteket har bøker om biller.
løpebille løpebille

løpebille (Poecilus versicolor)


Stedet hvor akkurat denne er funnet ved Akersvannet i Stokke 20.07.1996.
Artsdatabanken viser alle steder den er sett i Norge, og andre opplysninger.
Wikipedia har en artikkel om Poecilus versicolor.
Biblioteket har bøker om biller.
skogtordivel skogtordivel skogtordivel skogtordivel

skogtordivel (Anoplotrupes stercorosus)


Stedet hvor disse to er funnet på Brattås på Nøtterøy 05.07.1996 og den med vingene ute 20.06.1996.
Artsdatabanken viser alle steder den er sett i Norge, og andre opplysninger.
Wikipedia har en artikkel om skogtordivel.
Biblioteket har bøker om biller.
engtordivel

engtordivel (Geotrupes stercorarius)


Stedet hvor akkurat denne er funnet i Valleåsen i Re 17.09.1973.
Artsdatabanken viser alle steder den er sett i Norge, og andre opplysninger.
Wikipedia har en artikkel om engtordivel.
Biblioteket har bøker om biller.
sankthansoldenborre sankthansoldenborre sankthansoldenborre

sankthansoldenborre (Amphimallon solstitiale)


Stedet hvor akkurat denne er funnet i Sevika på Nøtterøy 30.06.1999.
Artsdatabanken viser alle steder den er sett i Norge, og andre opplysninger.
Wikipedia har en artikkel om sankthansoldenborre.
Biblioteket har bøker om biller.
hageoldenborre hageoldenborre

hageoldenborre (Phyllopertha horticola)


Stedet hvor den med vingen ute er funnet i Sevika på Nøtterøy 01.06.1996.
Stedet hvor den andre er funnet død på veien i Sundveien på Nøtterøy 04.06.2008.
Artsdatabanken viser alle steder den er sett i Norge, og andre opplysninger.
Wikipedia har en artikkel om hageoldenborre.
Biblioteket har bøker om biller.
kastanjeoldenborre

kastanjeoldenborre (Melolontha hippocastani)


Stedet hvor akkurat denne hunnen ble funnet i Tjøme sentrum på Tjøme 20.05.2001.
Artsdatabanken viser alle steder den er sett i Norge, og andre opplysninger.
Wikipedia har en artikkel om kastanjeoldenborre.
Biblioteket har bøker om biller.
neshornbille neshornbille neshornbille neshornbille

neshornbille (Oryctes nasicornis)


Stedet hvor akkurat denne hunnen ble funnet på Torp flyplass i Sandefjord 07.07.2009. Funnet av Knut Knutsen. Lå på ryggen på asfalten, nesten død. Ble forsøkt gitt vann, men døde neste dag
Artsdatabanken viser alle steder den er sett i Norge, og andre opplysninger.
Wikipedia har en artikkel om neshornbille.
Biblioteket har bøker om biller.
grønn sandjeger grønn sandjeger grønn sandjeger grønn sandjeger

grønn sandjeger (Cicindela campestris)


Stedet hvor akkurat denne er funnet på Saga i Hof 20.07.2008.
Artsdatabanken viser alle steder den er sett i Norge, og andre opplysninger.
Wikipedia har en artikkel om grønn sandjeger.
Biblioteket har bøker om biller.
storkortvinge storkortvinge

storkortvinge (Staphylinus erythropterus)


Stedet hvor akkurat denne er funnet på Brattås på Nøtterøy 01.07.1997.
Artsdatabanken viser alle steder den er sett i Norge, og andre opplysninger.
Wikipedia har en artikkel om Staphylinus.
Biblioteket har bøker om biller.
kortvinge

kortvinge (Staphylinidae)


Stedet hvor akkurat denne er funnet på Brattås på Nøtterøy 01.07.1995.
Artsdatabanken viser alle steder den er sett i Norge, og andre opplysninger.
Wikipedia har en artikkel om kortvinger.
Biblioteket har bøker om biller.
åtselgraver åtselgraver åtselgraver

åtselgraver (Nicrophorus investigator)


Stedet hvor hannen (de to øverste bildene) ble funnet på Engås på Nøtterøy 02.08.2012.
Stedet hvor hunnen under ble funnet på Torød på Nøtterøy 16.08.2012.
Artsdatabanken viser alle steder den er sett i Norge, og andre opplysninger.
Wikipedia har en artikkel om Nicrophorus investigator.
Biblioteket har bøker om biller.
åtselgraver åtselgraver

åtselgraver (Nicrophorus vespilloides)


Stedet hvor hannen lengst til venstre ble funnet i Mågerølia på Tjøme 22.07.2001.
Stedet hvor hannen til høyre ble funnet på Brattås på Nøtterøy 5.07.1996.
Artsdatabanken viser alle steder den er sett i Norge, og andre opplysninger.
Wikipedia har en artikkel om Nicrophorus.
Biblioteket har bøker om biller.
rødbrystet åtselbille

rødbrystet åtselbille (Oiceoptoma thoracicum)


Stedet hvor akkurat denne er funnet på Brattås på Nøtterøy 20.06.1996.
Artsdatabanken viser alle steder den er sett i Norge, og andre opplysninger.
Wikipedia har en artikkel om rødbrystet åtselbille.
Biblioteket har bøker om biller.
hårgullbasse hårgullbasse hårgullbasse hårgullbasse hårgullbasse

hårgullbasse (Cetonia aurata)


Stedet hvor dyret til venstre (øverste rad) er funnet på Fjærholmen på Nøtterøy 23.06.2009 av Mattias Bogaards.
Stedet hvor dyret til høyre (nederste rad) er funnet i Sevika på Nøtterøy 01.08.1991.
Artsdatabanken viser alle steder den er sett i Norge, og andre opplysninger.
Wikipedia har en artikkel om hårgullbasse.
Biblioteket har bøker om biller.
sneglebillesneglebille

sneglebille (Phosphuga atrata)


Stedet hvor akkurat denne er funnet i Gullkronene i Tønsberg 17.04.1991.
Artsdatabanken viser alle steder den er sett i Norge, og andre opplysninger.
Wikipedia har en artikkel om Phosphuga atrata.
Biblioteket har bøker om biller.
åtselbille åtselbille åtselbille åtselbille

åtselbille (Silpha tristis)


Stedet hvor akkurat denne er funnet i Kometveien i Tønsberg 23. september 2007.
Artsdatabanken viser alle steder den er sett i Norge, og andre opplysninger.
Wikipedia har en artikkel om Silpha.
Biblioteket har bøker om biller.
bløtvinge bløtvinge

bløtvinge (Cantharis livida)


Stedet hvor akkurat denne er funnet i Sevika på Nøtterøy 2. juli 1995.
Artsdatabanken viser alle steder den er sett i Norge, og andre opplysninger.
Wikipedia har en artikkel om Cantharis livida.
Biblioteket har bøker om biller.
kastanjesnutebille kastanjesnutebille kastanjesnutebille

kastanjesnutebille (Curculio elephas)


Stedet hvor akkurat denne hunnen ble funnet i Lisboa i Portugal.
iNaturalist viser alle steder den er sett, og andre opplysninger.
Wikipedia har en artikkel på engelsk om Curculio elephas.
Biblioteket har bøker om biller.
rognesnutebille rognesnutebille rognesnutebille

rognesnutebille (Otiorhynchus scaber)


Stedet hvor akkurat denne er funnet i Sundveien på Nøtterøy 25.7.2009.
Artsdatabanken viser alle steder den er sett i Norge, og andre opplysninger.
Wikipedia har en artikkel om Bredsnutebiller.
Biblioteket har bøker om biller.
veksthussnutebille veksthussnutebille

veksthussnutebille (Otiorhynchus sulcatus)

spiser planter, og ofte forskjellige hageplanter. De voksne spiser langs kanten på bladene og det tåler plantene som regel bra. Verre er at larvene lever nedei jorda og spiser på røttene. De spiser smårøtter når larvene er små, og store røtter når de blir store og plantene kan dø. Noen ganger klekkes de fram om vinteren fordi larvene levde i en blomsterpotte.
Stedet hvor akkurat denne er funnet på Grinda på Nøtterøy 4.7.2009.
Artsdatabanken viser alle steder den er sett i Norge, og andre opplysninger.
Wikipedia har en artikkel om Bredsnutebiller.
Biblioteket har bøker om biller.
knoppsnutebille knoppsnutebille knoppsnutebille

knoppsnutebille (Otiorhynchus singularis)


Stedet hvor akkurat denne er funnet i Mågerøveien på Tjøme 23. juni 2009.
Artsdatabanken viser alle steder den er sett i Norge, og andre opplysninger.
Wikipedia har en artikkel om Bredsnutebiller.
Biblioteket har bøker om biller.
gransnutebille gransnutebille

gransnutebille (Hylobius abietis)

kan noen ganger gjøre folk redde når de kommer flyvende mange av gangen når noen holder på å bygge et hus eller ei hytte med granplanker. Men det er ikke farlig, billene leiter etter grantrær som har skadet seg men vil ikke legge egg i planker eller hus. Men de kan skade små grantrær når de voksne gnager på barken og larvene spiser mellom barken og veden i treet.
Stedet hvor akkurat denne er funnet i Sevika på Nøtterøy 28. april 1996.
Artsdatabanken viser alle steder den er sett i Norge, og andre opplysninger.
Wikipedia har en artikkel om Skogsnutebiller.
Biblioteket har bøker om biller.
humlebille humlebille humlebille

humlebille (Trichius fasciatus)


Stedet hvor akkurat denne er funnet ved Langevannet i Tønsberg 14. juli 2001.
Artsdatabanken viser alle steder den er sett i Norge, og andre opplysninger.
Wikipedia har en artikkel om humlebille.
Biblioteket har bøker om biller.
valsehjort valsehjort valsehjort valsehjort

valsehjort (Sinodendron cylindricum)


Stedet hvor akkurat denne hunnen ble funnet ved Hof kirke i Hof 3. august 2009, i strølaget i hul ask.
Artsdatabanken viser alle steder den er sett i Norge, og andre opplysninger.
Wikipedia har en artikkel om valsehjort.
Biblioteket har bøker om biller.
stor bløtvinge stor bløtvinge

stor bløtvinge (Cantharis fusca)


Stedet hvor akkurat denne er funnet i Teieskogen på Nøtterøy 10. juni 2008.
Artsdatabanken viser alle steder den er sett i Norge, og andre opplysninger.
Wikipedia har en artikkel om Cantharis fusca.
Biblioteket har bøker om biller.
nettrødvinge

nettrødvinge (Pyropterus nigroruber)


Stedet hvor akkurat denne er funnet ved Langevannet i Re.
Artsdatabanken viser alle steder den er sett i Norge, og andre opplysninger.
Wikipedia har en artikkel om Pyropterus nigroruber.
Biblioteket har bøker om biller.
grønnribbet blomsterbukk grønnribbet blomsterbukk

grønnribbet blomsterbukk (Oedemera virescens)

er i kassa merket som «Chrysanthia viridissima».
Stedet hvor akkurat denne er funnet i Sundveien på Nøtterøy 27. juni 2009.
Artsdatabanken viser alle steder den er sett i Norge, og andre opplysninger.
Wikipedia har en artikkel om Bløtbukker.
Biblioteket har bøker om biller.
hasselsmeller hasselsmeller

hasselsmeller (Athous haemorrhoidalis)


Stedet hvor akkurat denne hannen ble funnet på Furuodden på Nøtterøy 24. mai 2009.
Artsdatabanken viser alle steder den er sett i Norge, og andre opplysninger.
Wikipedia har en artikkel om slekta Athous.
Biblioteket har bøker om biller.
stor vedsmeller

stor vedsmeller (Melanotus castanipes)


Stedet hvor akkurat denne er funnet i Sevika på Nøtterøy 28. mai 1998.
Artsdatabanken viser alle steder den er sett i Norge, og andre opplysninger.
Wikipedia har en artikkel om slekta Melanotus.
Biblioteket har bøker om biller.
skogblodsmeller skogblodsmeller

skogblodsmeller (Ampedus pomorum)


Stedet hvor akkurat denne er funnet i Sundveien på Nøtterøy 7. juni 2009.
Artsdatabanken viser alle steder den er sett i Norge, og andre opplysninger.
Wikipedia har en artikkel om slekta Ampedus.
Biblioteket har bøker om biller.
metallsmeller metallsmeller

metallsmeller (Selatosomus aeneus)


Stedet hvor akkurat denne er funnet i Sundveien på Nøtterøy 11. juni 2007.
Artsdatabanken viser alle steder den er sett i Norge, og andre opplysninger.
Wikipedia har en artikkel om slekta Selatosomus.
Biblioteket har bøker om biller.
treblodsmeller

treblodsmeller (Ampedus balteatus)


Stedet hvor akkurat denne er funnet på Roppestadholmen på Nøtterøy 23. juni 1996.
Artsdatabanken viser alle steder den er sett i Norge, og andre opplysninger.
Wikipedia har en artikkel om slekta Ampedus.
Biblioteket har bøker om biller.
furumarihøne

furumarihøne (Exochomus quadripustulatus)


Stedet hvor akkurat denne er funnet i Sevika på Nøtterøy 14. mai 1997.
Artsdatabanken viser alle steder den er sett i Norge, og andre opplysninger.
Wikipedia har en artikkel om furumarihøne.
Biblioteket har bøker om biller.
tjuetoprikket marihøne

tjuetoprikket marihøne (Psyllobora vigintiduopunctata)


Stedet hvor akkurat denne er funnet i Sundveien på Nøtterøy 25. juli 2012.
Artsdatabanken viser alle steder den er sett i Norge, og andre opplysninger.
Wikipedia har en artikkel om tjuetoprikket marihøne.
Biblioteket har bøker om biller.
tiprikket marihøne tiprikket marihøne

tiprikket marihøne (Adalia decempunctata)


Stedet hvor akkurat disse er funnet på Hallerud i Hof 17. juni 2009.
Artsdatabanken viser alle steder den er sett i Norge, og andre opplysninger.
Wikipedia har en artikkel om tiprikket marihøne.
Biblioteket har bøker om biller.
maurbille, stor maurbille, stor

stor maurbille (Thanasimus formicarius)


Stedet hvor akkurat denne er funnet i Sevika på Nøtterøy 28. april 2000.
Artsdatabanken viser alle steder den er sett i Norge, og andre opplysninger.
Wikipedia har en artikkel om Maurbiller.
Biblioteket har bøker om biller.
flekket tyvbille flekket tyvbille

flekket tyvbille (Ptinus fur)


Stedet hvor akkurat denne hannen ble funnet i Sundveien på Nøtterøy 23. november 2009.
Artsdatabanken viser alle steder den er sett i Norge, og andre opplysninger.
Wikipedia har en artikkel om Tyvbiller.
Biblioteket har bøker om biller.
fleskebille

fleskebille (Dermestes lardarius)


Stedet hvor akkurat denne er funnet i Sevika på Nøtterøy 24. april 1996.
Artsdatabanken viser alle steder den er sett i Norge, og andre opplysninger.
Wikipedia har en artikkel om Klannere.
Biblioteket har bøker om biller.
hasselbladruller hasselbladruller hasselbladruller

hasselbladruller (Apoderus coryli)


Stedet hvor akkurat denne er funnet i Bø i Telemark 5. september 1998.
Artsdatabanken viser alle steder den er sett i Norge, og andre opplysninger.
Wikipedia har en artikkel om Bladrullere.
Biblioteket har bøker om biller.
busksmeller busksmeller

busksmeller (Athous subfuscus)


Stedet hvor akkurat denne hannen ble funnet i Teieskogen på Nøtterøy 31. mai 2009 .
Artsdatabanken viser alle steder den er sett i Norge, og andre opplysninger.
Wikipedia har en artikkel om busksmeller.
Biblioteket har bøker om biller.
stripet marihøne stripet marihøne stripet marihøne

stripet marihøne (Myzia oblongoguttata)


Stedet hvor akkurat denne er funnet i Sevika på Nøtterøy 7. juli 1998.
Artsdatabanken viser alle steder den er sett i Norge, og andre opplysninger.
Wikipedia har en artikkel om stripet marihøne.
Biblioteket har bøker om biller.
eremitt, larvemøkk eremitt, larvehode eremitt, første bilde i Norge eremittlarve

eremitt, larvemøkk (Osmoderma eremita)


Stedet hvor akkurat denne er funnet på Tønsberg gamle kirkegård i Tønsberg 5. juli 2008. Samlet i regnvær. Møkka holder seg tydeligvis godt, denne har ligget utenfor treet i alle fall hele vinteren helt åpent.
Artsdatabanken viser alle steder den er sett i Norge, og andre opplysninger.
Wikipedia har en artikkel om eremitt.
Biblioteket har bøker om biller.
soppbille soppbille

soppbille (Diaperis boleti)


Stedet hvor akkurat denne er funnet ved Fon kirke i Re 3. august 2009.
Artsdatabanken viser alle steder den er sett i Norge, og andre opplysninger.
Wikipedia har en artikkel om Skyggebiller.
Biblioteket har bøker om biller.
bjørkebukk

bjørkebukk (Saperda scalaris)


Stedet hvor akkurat denne hunnen ble funnet i Sundveien på Nøtterøy 2. juli 2011.
Artsdatabanken viser alle steder den er sett i Norge, og andre opplysninger.
Wikipedia har en artikkel om bjørkebukk.
Biblioteket har bøker om biller.
toflekket seljebukk toflekket seljebukk toflekket seljebukk

toflekket seljebukk (Oberea oculata)


Stedet hvor akkurat denne er funnet i Sevika på Nøtterøy 22. august 2000.
Artsdatabanken viser alle steder den er sett i Norge, og andre opplysninger.
Wikipedia har en artikkel om toflekket seljebukk.
Biblioteket har bøker om biller.
moskusbukk moskusbukk moskusbukk

moskusbukk (Aromia moschata), to dyr:


Stedet hvor hannen til venstre ble funnet i Sevika på Nøtterøy 10. juni 2000.
Stedet hvor hannen til høyre ble funnet i Sundveien på Nøtterøy 17. juli 2008.
Artsdatabanken viser alle steder den er sett i Norge, og andre opplysninger.
Wikipedia har en artikkel om moskusbukk.
Biblioteket har bøker om biller.
brun stubbebukk brun stubbebukk

brun stubbebukk (Arhopalus rusticus)


Stedet hvor akkurat denne er funnet i Sevika på Nøtterøy 21. juli 1999.
Artsdatabanken viser alle steder den er sett i Norge, og andre opplysninger.
Wikipedia har en artikkel om brun stubbebukk.
Biblioteket har bøker om biller.
rød blomsterbukk rød blomsterbukk rød blomsterbukk rød blomsterbukk

rød blomsterbukk (Stictoleptura rubra), to dyr:

I tillegg finner du en hann tre plasser til høyre i kassa, tre plasser ned i denne nettsida.
Stedet hvor hunnen til venstre ble funnet i Sevika på Nøtterøy 10. juli 2000.
Stedet hvor hunnen til høyre ble funnet ved Akersvannet i Stokke 20. juli 1996.
Artsdatabanken viser alle steder den er sett i Norge, og andre opplysninger.
Wikipedia har en artikkel om Stictoleptura rubra.
Biblioteket har bøker om biller.
stripet skulderbukk stripet skulderbukk stripet skulderbukk

stripet skulderbukk (Oxymirus cursor)


Stedet hvor akkurat denne hunnen ble funnet på Sinober i Oslo 13. juni 2009. Funnet av Joachim Johansen.
Artsdatabanken viser alle steder den er sett i Norge, og andre opplysninger.
Wikipedia har en artikkel om Oxymirus cursor.
Biblioteket har bøker om biller.
blomsterbukk blomsterbukk

blomsterbukk (Anastrangalia sanguinolenta)


Stedet hvor akkurat denne hunnen ble funnet på Tømmerholt på Nøtterøy 2. august 1995.
Artsdatabanken viser alle steder den er sett i Norge, og andre opplysninger.
Wikipedia har en artikkel om Anastrangalia sanguinolenta.
Biblioteket har bøker om biller.
rød blomsterbukk rød blomsterbukk rød blomsterbukk

rød blomsterbukk (Stictoleptura rubra)

I tillegg finner du to hunner helt til venstre i kassa, tre plasser opp i denne nettsida.
Stedet hvor akkurat denne hannen ble funnet på Gjermundrød i Andebu 4. august 2009.
Artsdatabanken viser alle steder den er sett i Norge, og andre opplysninger.
Wikipedia har en artikkel om Stictoleptura rubra.
Biblioteket har bøker om biller.
vepsebukk vepsebukk vepsebukk

vepsebukk (Clytus arietis)


Stedet hvor akkurat denne er funnet på Buerstad på Nøtterøy 15. juni 1998.
Stedet hvor akkurat denne er funnet i Sundveien på Nøtterøy 10. november 2011.
Artsdatabanken viser alle steder den er sett i Norge, og andre opplysninger.
Wikipedia har en artikkel om vepsebukk.
Biblioteket har bøker om biller.
blomsterbukk svart stripe blomsterbukk svart stripe

svartstripet blomsterbukk (Stenurella melanura)


Stedet hvor akkurat denne er funnet ved Akersvannet i Stokke 10. juli 1996.
Artsdatabanken viser alle steder den er sett i Norge, og andre opplysninger.
Wikipedia har en artikkel om Stenurella melanura.
Biblioteket har bøker om biller.
bartreløper bartreløper bartreløper

bartreløper (Rhagium inquisitor)


Stedet hvor akkurat denne hunnen ble funnet i Sundveien på Nøtterøy 3. september 2009.
Artsdatabanken viser alle steder den er sett i Norge, og andre opplysninger.
Wikipedia har en artikkel om bartreløper.
Biblioteket har bøker om biller.
blomsterbukk gulsvart blomsterbukk gulsvart

blomsterbukk gulsvart (Rutpela maculata)


Stedet hvor akkurat denne er funnet i Mågerølia på Tjøme 7. juli 1995.
Artsdatabanken viser alle steder den er sett i Norge, og andre opplysninger.
Wikipedia har en artikkel om Rutpela maculata.
Biblioteket har bøker om biller.
løvtreløper løvtreløper

løvtreløper (Rhagium mordax)


Stedet hvor akkurat denne er funnet i Mågerølia på Tjøme 18. mai 1999.
Artsdatabanken viser alle steder den er sett i Norge, og andre opplysninger.
Wikipedia har en artikkel om løvtreløper.
Biblioteket har bøker om biller.
trebiter trebiter trebiter trebiter

trebiter (Spondylis buprestoides)


Stedet hvor akkurat denne er funnet i Valleåsen i Re 12. august 1973. Funnet av Gunnar E. Flåten.
Artsdatabanken viser alle steder den er sett i Norge, og andre opplysninger.
Wikipedia har en artikkel om trebiter.
Biblioteket har bøker om biller.
tømmermann tømmermann tømmermann

tømmermann (Acanthocinus aedilis)


Stedet hvor akkurat denne hunnen ble funnet på Ilene i Tønsberg 10. mai 1999.
Artsdatabanken viser alle steder den er sett i Norge, og andre opplysninger.
Wikipedia har en artikkel om tømmermann.
Biblioteket har bøker om biller.
blåbukk

blåbukk (Callidium violaceum)


Stedet hvor akkurat denne hunnen ble funnet i Sevika på Nøtterøy 4. juli 1995.
Artsdatabanken viser alle steder den er sett i Norge, og andre opplysninger.
Wikipedia har en artikkel om blåbukk.
Biblioteket har bøker om biller.
stor ospebukk stor ospebukk stor ospebukk

stor ospebukk (Saperda carcharias)


Stedet hvor akkurat denne er funnet på Kråkere på Tjøme 11. september 1996.
Artsdatabanken viser alle steder den er sett i Norge, og andre opplysninger.
Wikipedia har en artikkel om stor ospebukk.
Biblioteket har bøker om biller.
ospetømmerbukk ospetømmerbukk

ospetømmerbukk (Rusticoclytus rusticus)


Stedet hvor akkurat denne er funnet på Østre Bolærne på Nøtterøy 16. juni 2007.
Artsdatabanken viser alle steder den er sett i Norge, og andre opplysninger.
Wikipedia har en artikkel om ospetømmerbukk.
Biblioteket har bøker om biller.
stankelbein

stankelbein (Nephrotoma crocata)


Stedet hvor akkurat denne hunnen er funnet i Sundveien på Nøtterøy.
Artsdatabanken viser alle steder den er sett i Norge, og andre opplysninger.
Wikipedia har en artikkel om Nephrotoma crocata.
Biblioteket har bøker om fluer.
stankelbein

stankelbein (Tipulidae)


Stedet hvor akkurat denne hannen ble funnet i Sevika på Nøtterøy.
Artsdatabanken viser alle steder den er sett i Norge, og andre opplysninger.
Wikipedia har en artikkel om Tipulidae.
Biblioteket har bøker om fluer.
småstankelbein

småstankelbein (Limoniidae)


Stedet hvor akkurat denne hannen ble funnet på Ilene i Tønsberg.
Artsdatabanken viser alle steder den er sett i Norge, og andre opplysninger.
Wikipedia har en artikkel om Limoniidae.
Biblioteket har bøker om fluer.
flekkskorpionflue

flekkskorpionflue (Panorpa germanica)


Stedet hvor akkurat denne hunnen ble funnet på Buerstad på Nøtterøy.
Artsdatabanken viser alle steder den er sett i Norge, og andre opplysninger.
Wikipedia har en artikkel om flekkskorpionflue.
Biblioteket har bøker om biller.
båndskorpionflue

båndskorpionflue (Panorpa communis)


Stedet hvor akkurat denne hannen ble funnet ved Akersvannet i Stokke.
Artsdatabanken viser alle steder den er sett i Norge, og andre opplysninger.
Wikipedia har en artikkel om båndskorpionflue.
Biblioteket har bøker om fluer.
eikebarkbukk

eikebarkbukk (Plagionotus arcuatus)

er ei bille som prøver å se ut som en stikkeveps. Den er svart med gule striper som en veps, den prøver å gå slik som vepser går. Det gjør den for at fugler skal bli redde og ikke tørre å spise den. I virkeligheten kan den ikke stikke, og er ikke farlig i det hele tatt. De legger egg på en død eikegrein, så spiser den bittelille larva seg gjennom barken og inn i veden. Der lever den og spiser av eikegreina i to år! Spiser om sommeren og sover om vinteren, og fryser ikke i hjel. Om sommeren det andre året er den blitt en voksen bille, som kryper ut. Noen ganger ligger slike biller som er klar til å komme ut, inne i greiner som noen kjøper til ved. Når veden tas inn i stua for å fyre med om vinteren, tror de at det er sommer, og kryper ut.
Stedet hvor denne hannen ble funnet på Kaldnes, Nøtterøy 13. juni 2007
Artsdatabanken viser alle steder den er sett i Norge, og andre opplysninger.
Wikipedia har en artikkel om eikebarkbukk.
Biblioteket har bøker om småkryp.
kornbladbille, vanlig

vanlig kornbladbille (Oulema melanopus)


Stedet hvor akkurat denne er funnet i Sevika på Nøtterøy.
Artsdatabanken viser alle steder den er sett i Norge, og andre opplysninger.
Wikipedia har en artikkel om vanlig kornbladbille.
Biblioteket har bøker om biller.
bladbille

bladbille (Chrysolina fastuosa)


Stedet hvor akkurat denne er funnet på Holmen på Ilene i Tønsberg.
Artsdatabanken viser alle steder den er sett i Norge, og andre opplysninger.
Wikipedia har en artikkel om Chrysolina fastuosa.
Biblioteket har bøker om biller.
båndflue

båndflue (Tephritidae)


Stedet hvor akkurat denne hunnen ble funnet på Lutvannkollen i Oslo.
Artsdatabanken viser alle steder den er sett i Norge, og andre opplysninger.
Wikipedia har en artikkel om Tephritidae.
Biblioteket har bøker om fluer.
bredmerket blinding bredmerket blinding

bredmerket blinding (Chrysops caecutiens)


Stedet hvor akkurat denne er funnet på Tønsberg gamle kirkegård i Tønsberg.
Artsdatabanken viser alle steder den er sett i Norge, og andre opplysninger.
Wikipedia har en artikkel om bredmerket blinding.
Biblioteket har bøker om fluer.
mørk kjempeklegg mørk kjempeklegg

mørk kjempeklegg (Tabanus sudeticus)


Stedet hvor akkurat denne hunnen ble funnet i Mågerølia på Tjøme oh hann funnet i Sundveien på Nøtterøy.
Artsdatabanken viser alle steder den er sett i Norge, og andre opplysninger.
Wikipedia har en artikkel om mørk kjempeklegg.
Biblioteket har bøker om fluer.
smal rovflue

smal rovflue (Leptogaster cylindrica)


Stedet hvor akkurat denne hannen ble funnet i Sundveien på Nøtterøy.
Artsdatabanken viser alle steder den er sett i Norge, og andre opplysninger.
Wikipedia har en artikkel om smal rovflue.
Biblioteket har bøker om fluer.
rovflue

rovflue (Asilidae)


Stedet hvor akkurat denne er funnet på Grinda på Nøtterøy.
Artsdatabanken viser alle steder den er sett i Norge, og andre opplysninger.
Wikipedia har en artikkel om Asilidae.
Biblioteket har bøker om fluer.
stor humleflue

stor humleflue (Bombylius major)


Stedet hvor akkurat denne er funnet i Sundveien på Nøtterøy.
Artsdatabanken viser alle steder den er sett i Norge, og andre opplysninger.
Wikipedia har en artikkel om stor humleflue.
Biblioteket har bøker om fluer.
snylteflue

snylteflue (Tachina fera)


Stedet hvor akkurat denne hunnen ble funnet ved Langevannet i Re.
Artsdatabanken viser alle steder den er sett i Norge, og andre opplysninger.
Wikipedia har en artikkel om Tachina fera.
Biblioteket har bøker om fluer.
vanlig hageblomsterflue

vanlig hageblomsterflue (Syrphus ribesii)


Stedet hvor akkurat denne er funnet i Sundveien på Nøtterøy.
Artsdatabanken viser alle steder den er sett i Norge, og andre opplysninger.
Wikipedia har en artikkel om vanlig hageblomsterflue.
Biblioteket har bøker om fluer.
blomsterflue

blomsterflue (Syrphidae)


Stedet hvor akkurat denne hannen ble funnet i Sundveien på Nøtterøy.
Artsdatabanken viser alle steder den er sett i Norge, og andre opplysninger.
Wikipedia har en artikkel om Syrphidae.
Biblioteket har bøker om fluer.
dødningehodeblomsterflue

dødningehodeblomsterflue (Myathropa florea)


Stedet hvor akkurat denne er funnet i Sundveien på Nøtterøy, og hann funnet på Tønsberg gamle kirkegård i Tønsberg. Hadde gjemt seg inne i en barksprekk.
Artsdatabanken viser alle steder den er sett i Norge, og andre opplysninger.
Wikipedia har en artikkel om dødningehodeblomsterflue.
Biblioteket har bøker om fluer.
breistripeblomsterflue

breistripeblomsterflue (Xanthogramma pedissequum)


Stedet hvor akkurat denne hunnen ble funnet i Sundveien på Nøtterøy.
Artsdatabanken viser alle steder den er sett i Norge, og andre opplysninger.
Wikipedia har en artikkel om breistripeblomsterflue.
Biblioteket har bøker om fluer.
geithamsblomsterflue

geithamsblomsterflue (Volucella inanis)


Stedet hvor akkurat denne hunnen ble funnet i Gullkronene på Nøtterøy.
Artsdatabanken viser alle steder den er sett i Norge, og andre opplysninger.
Wikipedia har en artikkel om geithamsblomsterflue.
Biblioteket har bøker om fluer.
hvitbåndet humleblomsterflue

hvitbåndet humleblomsterflue (Volucella pellucens)


Stedet hvor akkurat denne hunnen ble funnet i Sundveien på Nøtterøy.
Artsdatabanken viser alle steder den er sett i Norge, og andre opplysninger.
Wikipedia har en artikkel om hvitbåndet humleblomsterflue.
Biblioteket har bøker om fluer.

QR Code generator Du kan finne denne sida når du kommer hjem også, lenke hit er: flaten.no/tnb/tnb.htm men jeg er altså ikke helt ferdig med å skrive og legge ut alle bildene.
Du får også adressen til sida inn på telefonen ved å la telefonen lese den svart-hvite QR-koden nede til høyre.
Vil du spørre om noe, melde om feil eller fortelle noe annet, kan du sende e-post til Magnes e-post eller ringe meg på 988 42 962.

Til toppen

Valid XHTML 1.1 Valid CSS 3 © Magne Flåten 2013. Sist oppdatert 20. april 2021.