Foto og målsetting

Jeg tar endel tusen bilder i året, for det meste av småkryp eller vekster jeg skal dokumentere på Artsobservasjoner.no.
Mange ganger har jeg da bruk for å sette mål på makro- eller mikrofoto for å vise hva dette er, og her er teknikker jeg bruker for å gjøre det.

Mål på bildet som bildekommentar
er enkelt i programmer som Artsobservasjoner.no hvor det er kjapt å skrive en kommentar idet du publiserer bildet. Her kan du skrive lengden på dyret, eller bredden på bildeutsnittet horisontalt, så kan andre bruke det som et forholdstall og ta andre mål selv.

Mer varige mål:
En slik kommentar som over følger bildet bare der du ser det, og må skrives på nytt hver gang. Metodene under vil følge bildet uansett hvor det brukes:

Millimeterpapir som bakgrunn
er det enkleste og raskeste om du fotograferer dyr og annet du kan flytte som du vil, og det tillater seeren å ta sine egne mål. Det gir også en nøytral og grei bakgrunn (få dyr er rutete lys blå eller orange).

Skrive mål på bildet ...
er noen ganger greit om bildet skal publiseres (som er målet for nesten alle mine bilder), for eksempel lengden av et antenneledd eller bredden av en sopp eller et bein. Her har nesten alle bildebehandlingsprogrammer mulighet til å tegne en strek og skrive tallet i bildet. Jeg bruker mange programmer til bildene mine, men kanskje mest IrfanView som er et gratis program med åpen kildekode, veldig kraftig og samtidig enkelt å bruke og med gode muligheter for automatiske eller forhåndsprogrammerte oppgaver for å lette arbeidet. Men du har sikkert din egen favoritt.

... men hva er riktig mål?
det er ofte det store spørsmålet. Kanskje kan man bruke et skyvelære eller linjal og måle direkte på dyret, men noen ganger er det som skal måles så smått eller skjørt at dette ikke går.
Her vil jeg behandle teknikker for å lese små mål ut fra bildet. Det enkleste her er å fotografere med kameraet satt til en fast forstørrelse, for eksempel med zoomen i ytterkant og fokus stilt på korteste avstand, slik at du får samme forstørrelse hver gang.

Forberedelser
Først trenger du en kjent størrelse å ta bilde av for å kalibrere, for eksempel en linjal. På bildet du da får, kan du måle hvor mange pixler bildet har pr mm. Du kan også fotografere bredden av en ståltråd eller rund stiftspiker (nøyaktig bredde står på pakka).
For eksempel fyller litt over 22 mm hele bildebredden fra min speilrefleks, det stemmer bra når linsa er 1:1 og bildesensoren er 22,2 mm bred oppgitt i spesifikasjonen.
Når jeg har satt største bildemulighet som er 4272 pixler bredt, finner jeg at med denne innstillingen er det 4272 / 22,2 = 192 pixler pr mm.

Hvordan måle?
Verktøyet jeg synes er enklest å bruke å måle med, er verktøyet i bildebehandling som brukes til å beskjære bilder med (crop). På de fleste programmer får du da opplysning om hvor stort det nye bildet blir, og da er det bare å lese av og regne ut. Med eksemplet over får jeg hvis jeg måler 120 pixler: 120 / 192 = 0,625 mm eller 625 µm (mikrometer).

Hva med skrålinjer?
Dette gjelder jo bare måling rett horisontalt og vertikalt. Men et mål trenger vi ofte å ta på skrå - tvers over et bein, bredden av et hode.
Fremdeles synes jeg beskjæringsverktøyet er best. Jeg lager da et utsnitt hvor jeg med musa starter og stopper på de to punktene jeg skal måle mellom, slik at de ligger i to av hjørnene av det nye utsnittet. Avstanden jeg vil måle er altså diagonalen. Jeg må så legge merke til begge tallene, både x og y verdien i det nye utsnittet. Så kan jeg regne ut lengden av diagonalen ved hjelp av formelen som vi i vesten feilaktig tilskriver Pythagoras: c² = a² + b². (Formelen var kjent i India lenge før Pythagoras brukte den).

Jeg har for enkelhets skyld lagt dette inn i et regneark som gjør utregningene for meg, for hver av de 4-5 forskjellige fotoapparater og -linser jeg bruker mest, så trenger jeg bare skrive inn x og y, så har jeg svaret med en gang:

Først gange de to tallene med seg selv, så legge resultatene sammen, deretter ta kvadratroten av svaret. Så dele resultatet på antall pixler / mm for denne linsa, for eksempel 192. Ferdig avstand i mm eller µm.

Enda enklere
er det å kunne måle raskt rett på skjermen du sitter og bruker. Og i stedet for å bruke en linjal og så regne om etterpå, lager jeg en ny «linjal» av papir som gir meg målet i µm eller mm med en gang. I papir for å få riktig målestokk og mange linjaler er harde mot skjermen, men papir går bra og beskytter også skjermen mot de syre- skitt- og fettbefengte fingrene mine. Linjalen lar seg tegne i Excel eller et tegneprogram, og det er bryet verd å ta den jobben: Hvis du sparer 6 minutter hver dag, vil det lønne seg å bruke én ukes jobb på å lage denne linjalen. I tillegg blir resultatet sikrere av at du gjør jobben nøye én gang og ikke risikerer å gjøre feil noen av de tusen ganger du må regne ut målet. Men pass på at bildet vises med for eksempel 100% forstørrelse på skjermen hver gang, ellers blir du lurt om bildet minskes for å passe til skjermen, det må du unngå.

Jeg lager 7 linjaler på langs av et A4 ark, da blir hver stripe 3 cm bred. Om jeg bytter til rein linjal hver uke, varer et ark i et par måneder. Jeg fargekoder så jeg ikke griper feil linjal. Så er det bare å ta tak og måle, ferdig. Linjalen er jo også tilpasset skjermen i tillegg til alt annet, så om jeg skal være hjemmefra og jobbe trenger jeg nye linjaler - tilpasset PC-skjermen og ikke den store jeg vanligvis sitter ved.

Om avstandsinnstilling eller Zoom ikke er kjent
blir det verre. Ofte er du da avhengig av å ha noe i bildet som gir opplysning om størrelsen eller pixler / mm, som for eksempel å ha millimeterpapir eller en linjal i bildet.
Men noen kameraer og linser gir opplysning om zoomgrad og fokusavstand i Exif-opplysningene som følger med hvert bilde. De kan du hente fram, og så må du bruke litt tid på å ta mange bilder av millimeterpapir med forskjellige innstillinger og lage deg en tabell du kan kikke på eller legge inn i regnearket så du får ut mer riktig mål også her. Men Exif data for avstand er som regel nokså unøyaktige, linsa gir ofte bare en omtrentlig verdi for å justere blitsstyrken og eventuelt spredning av lyset.
Avhengig av kameraet er det helt utrolige mengder med opplysninger som er lagret i Exif (Exchangeable image file format). Bildebehandlingsprogrammet ditt kan sikkert vise xif, eller du kan bruke den imponerende Jeffrey's Exif Viewer og laste opp et bilde der for å sjekke. Type data i Exif er kamera- og linsemodell, blender og lukkerhastighet, ISO og GPS-data om kameraet har det.

Bildeegenskaper
(Image properties) kan hentes fram i mange bildebehandlingsprogrammer og der brukes til å skrive en kommentar inn i bildefilen, som godt kan være mål på det som er vist i bildet.

IPTC
(International Press Telecommunications Council eller: Det internasjonale råd for telekommunikasjoner i pressen) har definert et sett med metadata-attributter som kan anvendes på bilder. Altså opplysninger som skrives inn i bildefilen. Omtrent alle bildebehandlingsprogrammer støtter dette, og gir mulighet for å skrive inn og redigere en lang rekke opplysninger for de fleste bildeformater. Du kan antagelig bruke ditt vanlige bildeprogram, eller for eksempel et gratisprogram som iTag. Typiske data i IPTC er navn, adresse og tittel på fotograf, copyright, bildetittel, overskrift og beskrivelse, nøkkelord og kategori og andre opplysninger som gjør det lettere for deg å gruppere bilder, viktighet gradert 1–6, kreditering og andre spesialopplysninger.

Vise Exif og IPTC for bilder fra Artsobservasjoner.no
Vil du at disse dataene skal kunne vises for bilder du har lastet opp til Artsobservasjoner, er det viktig at Artsdatabanken ikke er tvunget til å forminske bildene dine - for enkelhets skyld fjernes da metadataene dine. Vi arbeider med å beholde disse dataene etter at du har lagt dem inn, men har ikke prioritert det ennå.

[Til hovedsiden]


Valid XHTML 1.1 Valid CSS 2.1 © Magne Flåten 2013. Sist oppdatert 20. juli 2017.